NY ARVELOV
Regjeringen har fremmet forslag til ny arvelov som vil bli behandlet i Stortinget våren 2019.
Forslaget innebærer langt mindre endringer av gjeldende lov enn hva som fremkommer av forslag fra det såkalte arvelovutvalget.

I praksis innebærer lovforslaget i en del tilfeller at mulighetene til å sikre gjenlevende ektefelle/samboer økonomisk, f. eks til å bli sittende med felles bolig, vil bli begrenset der avdøde etterlater seg særkullsbarn. Det innebærer en "nedtur" for den utviklingen vi har sett over tid som innebærer at ektefelles arverettslige posisjon har blitt styrket på øvrige arvingers bekostning.

Forslaget innebærer videre at gjenlevende samboeres rett til arv og å sitte i uskiftet bo fortsatt vil være langt dårligere enn hva som er tilfelle for gjenlevende ektefelle.

Ektefeller
For ektefeller videreføres dagens ordning som innebærer at gjenlevende ektefelle arver ¼ men har uansett krav på en minstearv som utgjør 4 G (4 ganger folketrygdens grunnbeløp) tilsvarende pt kr. 387.532,- som går foran barnas arverett. Videre videreføres ordningen med at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo, som innebærer en rett til å disponere avdødes og egne midler som sine egne med visse begrensninger.

For et ektepar som har netto verdier (aktiva minus gjeld) for til sammen kr. 775.064,- eller mindre innebærer dette som regel at gjenlevende ektefelle, som i dag, vil være enearving og barna til avdøde vil i mindre boer således ikke ha krav på arv etter avdøde. Dette gjelder både for felles barn og særkullsbarn.

Barnas rett til arv (den såkalte plikdelsarven) utgjør 2/3 av det avdøde etterlater seg. Den er imidlertid begrenset til å utgjøre kr. 1 mill. pr. barn . Etter forslaget vil "taket" på pliktdelsarven økes til 25 G pr. barn, som pt utgjør kr. 2.422.075,- Der ektefelle ikke kan sitte i uskiftet bo som følge av at avdøde har særkullsbarn (ikke felles barn), kan det innebære en betydelig begrensning i mulighetene til å tilgodese gjenlevende ektefelle gjennom testament . M.a.o. sikrer forslaget at barna arver mer enn tidligere på bekostning av gjenlevende ektefelle.

Der avdøde eksempelvis etterlater seg 2 særkullsbarn og netto verdier (aktiva fratrukket gjeld) for til sammen kr. 5 mill., kan en i dag ved testament tilgodese sin ektefelle med inntil kr. 3 mill. Dersom Stortinget strør sand på Regjeringens forslag, vil ektefellen etter de nye reglene kunne tilgodese ektefellen med inntil kr. 1.666.666,- tilsvarende 1/3 av avdødes netto verdier i nevnte eksempel. Etter som ektefellen i dette tilfellet heller ikke kan sitte i uskiftet bo, innebærer det en betydelig begrensning i mulighetene til å tilgodese ektefellen. Dette kan få som konsekvens at det ikke vil være mulig for gjenlevende ektefelle til overta felles bolig.

Ektefeller, som etterlater seg særkullsbarn, bør i slike tilfeller søke juridisk bistand for å få avklart om gjenlevende ektefelle også kan sikres på annen måte, det være seg f.eks ved at det forhåndsavtales med særkullsbarna at gjenlevende kan gis en livsvarig bruksrett til felles bolig eller at vedkommende kan sitte i uskiftet bo, f.eks med boligen. Det kan videre vurderes om verdiene av ektefellenes felleseie skal kunne likedeles ved død noe som er aktuelt der de har ulike verdier. Videre kan det være aktuelt for ektefellene å sikre hverandre ved opprettelse av livsforsikring, som dog gjerne opphører ved fylte 67 år. Det kan endog være aktuelt å opprette pensjonsordninger på ektefelles hånd.

 

Samboere
Arvelovutvalget foreslo at samboeres og ektefellers stiling med hensyn til arv og uskifte skulle likestilles. Imidlertid foreslår Regjeringen at samboeres rettigheter ikke skal styrkes i forhold til dagens regler. Konsekvensene av det er at gjenlevende samboere som regel stilles langt dårligere enn gjenlevende ektefelle etter som Regjeringen foreslår at dagens regelverk i det store og hele opprettholdes.

Det innebærer at samboere med (kun) felles barn kan sitte i uskiftet bo. Dette er imidlertid begrenset til bolig med innbo og løsøre, bil samt felles fritidseiendom med innbo og løsøre. Både gjeldende lov og forslaget åpner for å utvide uskifteretten gjennom testament , noe som typisk kan være aktuelt å gjelde for aksjer, for eksempel. der avdøde drev næringsvirksomhet gjennom aksjeselskap.

Arveretten til samboere vil bli som før og innebærer at samboere med felles barn uten videre har rett til en arv tilsvarende 4 G som kan økes gjennom testament med de samme begrensningene som gjelder for barnas pliktdelsarv i ekteskap.

For samboere uten felles barn som har vært samboere mer enn 5 år opprettholdes ordningen med at de kan fastsette i testament at gjenlevende kan arve inntil 4 G, noe som vil kunne innebære at avdødes barns, også særkullsbarns, pliktdelsarv– i likhet med hva som gjelder for ekteskap – reduseres eller bortfaller. Om testament ikke opprettes, foreligger for barnløse ektefeller ingen lovmessig arverett selv om de har vært samboere i mange år. Opprettes ikke testament, er det avdødes nærmest legalarvinger, dvs. foreldre, eventuelt søsken, eventuelt arvinger lengre ut i arvetavlen som arver avdøde samboer.

Behovet for å opprette testament m.v.
I praksis innebærer ny arvelov at det - som idag - i mange tilfeller vil være behov for å opprette testament for å sikre gjenlevende ektefelle/samboer.

Dette gjelder særlig i disse tilfellene:

- Der ektefeller og samboere har særkullsbarn og retten til å sitte i uskiftet bo derved er begrenset
- For samboere med felles barn som ønsker å utvide retten til uskifte
- For samboere med felles barn som ønsker å øke arveretten ut over 4 G
- For samboere uten felles barn som ikke har en lovmessig arverett

Der avdøde etterlater seg særkullsbarn, vil muligheten til å sikre ektefellen/samboer ved testament kunne bli ytterligere vanskeliggjort gjennom ny arvelov og det må da vurderes hvilke andre muligheter som finnes for å kunne sikre gjenlevende på en betryggende måte.

Regjeringens forslag åpner for, i motsetning til dagens lov, muligheter til å testamentere over eiendeler som i verdi overstiger pliktdelsarven. Det gir muligheter for smidige løsninger, f. eks. ved at arvelater kan testamentere hytta til ett av barna eller gjenlevende ektefelle/samboer mot at mottaker betaler de øvrige arvingene et beløp som overstiger mottagers arv.

Om lovforslaget vil bli vedtatt, innebærer det i mange tilfeller behov for å endre testament som allerede foreligger der barnas arverett er begrenset til 1 mill. kroner. I følge lovforslaget skal pliktdelsarven være begrenset til kr. 1 mill. i ett år etter lovens ikrafttreden. Dør arvelater deretter, er det de nye pliktdelsreglene som gjelder, noe som også kan avstedkomme uklarheter med hensyn til hvordan foreliggende testament skal forstås.